Jeg er 17 år. Livredd. Jeg vil forstå, men vet at jeg ikke kan. Jeg føler meg fortapt, fanget i en kokong. Helt alene. Midt i mengden. Jeg trenger briller, men finner dem ikke. Jeg skjønner ikke hvorfor speil eksisterer. Jeg nekter å gifte meg. Kjærlighet eksisterer ikke. Det er kun en innbilt illusjon av hvordan alle skulle ønske at verden var. Det er ikke for meg. Jeg ønsker at verden ikke var så falsk. Kyssing er heslig. Gutter tenker med kuken. Jeg ønsker å leve – å fly. Men kan ikke. Ser ikke hvordan det skal kunne gå. Jeg vil bli frisk, men jeg skal bli tynnere. Vil det være mulig?
Let it be. Go on. Die.
Please.

Bilder: Julieowl.blogg.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar